elite
substantiv
UTTALE[eli:`tə]
ETYMOLOGI
fra fransk élite, av gammelfransk eslit, eslite, perfektum partisipp av élire 'velge ut', av latin eligere, se eligere
BETYDNING OG BRUK
1
gruppe av personer som hører til de ledende på et område eller i et samfunn eller en krets, f.eks.
i kraft av sin dyktighet, makt eller rikdom
EKSEMPLER
-
en kulturell elite
-
en økonomisk elite
-
den politiske eliten i landet
-
treningssamling for eliten| i en idrettsgren
SITATER
-
jeg kommer lidet med og er slet ikke inde i de kredse, hvor eliten egentlig bevæger sig(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 219)
-
de representanter vi treffer fra u-landene hører vanligvis til en høyt utdannet elite. Dette skikt er tynt
-
det er jo nettopp den intellektuelle eliten som begår de største forbrytelsene i dag
-
norske universiteter bør satse mer på eliten(forskningsradet.no 04.01.2009)
-
i løpet av noen korte men fantastiske år her har vi greid å utdanne en elite, og dere har alle avlagt eksamen med toppkarakter(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
-
de fleste studentene i Oxford kom fra nokså velstående familier og utgjorde en sosial elite(Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 228)
2
idrett
eliteserie
SITAT
-
[fotballkllubben] Sarpsborg 08 er klare for eliten(nrk.no 18.01.2011)