Det Norske Akademis Ordbok

elite

elite 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eliten, eliter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eliten
ubestemt form flertall
eliter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eli:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk élite, av gammelfransk eslit, eslite, perfektum partisipp av élire 'velge ut', av latin eligere, se eligere
BETYDNING OG BRUK
1 
gruppe av personer som hører til de ledende på et område eller i et samfunn eller en krets, f.eks. i kraft av sin dyktighet, makt eller rikdom
EKSEMPLER
  • en kulturell elite
  • en økonomisk elite
  • den politiske eliten i landet
  • treningssamling for eliten
     | i en idrettsgren
SITATER
  • jeg kommer lidet med og er slet ikke inde i de kredse, hvor eliten egentlig bevæger sig
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 219)
  • de representanter vi treffer fra u-landene hører vanligvis til en høyt utdannet elite. Dette skikt er tynt
     (Knut Frydenlund Lille land – hva nå? 132 1982)
  • det er jo nettopp den intellektuelle eliten som begår de største forbrytelsene i dag
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 51 1997)
  • norske universiteter bør satse mer på eliten
     (forskningsradet.no 04.01.2009)
  • i løpet av noen korte men fantastiske år her har vi greid å utdanne en elite, og dere har alle avlagt eksamen med toppkarakter
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • de fleste studentene i Oxford kom fra nokså velstående familier og utgjorde en sosial elite
     (Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 228)
2 
idrett
 eliteserie
SITAT
  • [fotballkllubben] Sarpsborg 08 er klare for eliten
     (nrk.no 18.01.2011)
3 
brukt som annetledd i sammensetninger