Det Norske Akademis Ordbok

elite

elite 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eliten, eliter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eliten
ubestemt form flertall
eliter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eli:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk élite, av gammelfransk eslit, eslite, perfektum partisipp av élire 'velge ut', av latin eligere, se eligere
BETYDNING OG BRUK
gruppe av personer som hører til de ledende på et område eller i et samfunn eller en krets, f.eks. i kraft av sin dyktighet, makt eller rikdom
EKSEMPLER
  • en kulturell elite
  • en økonomisk elite
  • den politiske eliten i landet
  • treningssamling for eliten
     | i en idrettsgren
SITATER
  • jeg kommer lidet med og er slet ikke inde i de kredse, hvor eliten egentlig bevæger sig
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 219)
  • de representanter vi treffer fra u-landene hører vanligvis til en høyt utdannet elite. Dette skikt er tynt
     (Knut Frydenlund Lille land – hva nå? 132 1982)
  • det er jo nettopp den intellektuelle eliten som begår de største forbrytelsene i dag
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 51 1997)
  • norske universiteter bør satse mer på eliten
     (forskningsradet.no 04.01.2009)
  • i løpet av noen korte men fantastiske år her har vi greid å utdanne en elite, og dere har alle avlagt eksamen med toppkarakter
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • de fleste studentene i Oxford kom fra nokså velstående familier og utgjorde en sosial elite
     (Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 228)
idrett
 eliteserie
SITAT
  • [fotballkllubben] Sarpsborg 08 er klare for eliten
     (nrk.no 18.01.2011)
brukt som annetledd i sammensetninger