elisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; elisjonen, elisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elisjonen
ubestemt form flertall
elisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eliʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især metrikk, språkvitenskap
bortfall av vokal i tale eller skrift, især i utlyd av
ord når neste ord begynner med vokal
| jf. hiatus
SITATER
-
haplologi er i fonetikken betegnelsen for en bestemt type elisjon, særdeles utbredt blant munnslappe østlendinger| jf. haplologi
-
Elizas rufsete cockney [i My Fair Lady] gjengis [av André Bjerke] på Vika-mål med velkjente «elisjoner» av typen såvælsje (soveværelse)