elidere
verb
MODERAT BOKMÅLeliderte, elidert, elidering 
preteritum
eliderte
perfektum partisipp
elidert
verbalsubstantiv
elidering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elide:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin elidere 'støte ut'
BETYDNING OG BRUK
især metrikk, språkvitenskap
la (vokal) falle bort i tale eller skrift, oftest i utlyd
av et ord foran vokal i fremlyd av det neste
EKSEMPEL
-
i uttalen 'di var eni åmm' av 'de var enige om' elideres adjektivets flertalls-e
SITAT
-
i oldn[orsk] udlydende vokal [er formen] elideret