Det Norske Akademis Ordbok

elevert

elevert 
adjektiv
BØYNINGelevert
UTTALE[eləve:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av elevere
BETYDNING OG BRUK
1 
om gjenstand, kroppsdel
 som holdes hevet eller befinner seg i en hevet posisjon
2 
som ligger på et høyt intellektuelt eller åndelig plan; dannet; opphøyet
EKSEMPEL
  • en elevert samtale
SITATER
  • hvor var det mulig, at en kvinde, en saa nogenlunde dame, kunde skrive saa litet eleveret!
     (Nils Collett Vogt Levende og døde 134 1922)
  • folk må da forstå litt elevert satire!
     (Tom Lotherington Wildenvey 251 1993)
  • den elegante artikkel på avisenes kulturside, impresjonistisk henslengt, elevert og åndfull
     (Elsbeth Wessel Wien 267–268 1999)
  • menneskers følelsesliv er en smule mer elevert enn reptilenes instinkter
     (Jostein Gaarder Maya 222 1999)