Det Norske Akademis Ordbok

elektronaffinitet

elektronaffinitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av elektron og affinitet
BETYDNING OG BRUK
kjemi, fysikk
 uttrykk for grunnstoffers tilbøyelighet til å ta opp elektroner og danne negative ioner
; energi som frigjøres eller forbrukes når et upåvirket atom for et gitt grunnstoff tar opp et elektron og danner et negativt ion
; affinitetsenergi