Det Norske Akademis Ordbok

elegantier

elegantier 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; elegantieren, elegantierer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elegantieren
ubestemt form flertall
elegantierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elegaŋtie:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av elegant med det franske suffikset -ier, etter mønster av ord som bankier
BETYDNING OG BRUK
litterært
 elegant herre
SITATER
  • denne gary cooper’ske elegantier
     (Dagbladet 1968/209/4/4)
  • denne hengslete og privat i grunnen muntre elegantier
     (Arne Hestenes Galleri Plut 203 1969)
  • en ikke-materialistisk elegantier i italiensk dress alene ved et vindusbord
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • han er en ordets og bordets elegantier
     (Angell 2002 179 Per Qvale 2002)