Det Norske Akademis Ordbok

bankier

bankier 
substantiv
BØYNINGen; bankieren, bankierer
UTTALE[baŋkie:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk banquier, fra italiensk banchiere, avledet av banco eller banca 'bank'; jf. bank
BETYDNING OG BRUK
økonomi
 person som i eget navn driver bankvirksomhet med egen kapital
 | jf. bankierfirma og bankierforretning
EKSEMPEL
  • bankieren Rothschild
SITATER
  • saa langt [Mediciernes] annaler gaar tilbake har de tilhørt bankierernes laug, sandsynligvis begyndte de som mindre vekselerere
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 49 1927)
  • Medici ble … pavens bankierer og familien blomstret
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 31 1985)
  • en donasjon fra en meget rik bankier som ville sørge for sitt eget ettermæle
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 13 1990)