ekvipering
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ekviperingen, ekviperinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekviperingen
ubestemt form flertall
ekviperinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekvipe:´riŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å ekvipere(s)
2
det man ekviperer (seg) med
; utstyr
SITAT
-
steder, som han aldrig forlod uden forbedringer i sin ekvipering
3
muntlig, nå sjelden
utstyrsforretning
| jf. herreekvipering
SITAT
-
vi hadde hele ekviperingen for oss selv og atten ekspeditører fordelt på fire etasjer til vår rådighet(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)