ekvipere
verb
MODERAT BOKMÅLekviperte, ekvipert, ekvipering 
preteritum
ekviperte
perfektum partisipp
ekvipert
verbalsubstantiv
ekvipering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekvipe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk équiper, lånord fra norrønt skipa 'ordne, få i stand'
BETYDNING OG BRUK
1
utstyre (med klær)
EKSEMPLER
-
han var vel ekvipert
-
ekvipere seg fra topp til tå
SITATER
-
[NN] skaffer mig … fat paa en engelsk skræder hos hvem jeg equiperer mig
-
jf.de hadde ekvipert meg med en lommelerke inneholdende portvin(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2
sjømilitærvesen, om eldre forhold
utruste og klargjøre (fartøy) til tokt