Det Norske Akademis Ordbok

ekvipasje

ekvipasje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ekvipasjen, ekvipasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekvipasjen
ubestemt form flertall
ekvipasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekvipa:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk équipage, avledet av équiper, se ekvipere
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 utstyr (særlig i form av klær)
SITAT
  • en lieutenants equipage er vist ikke betydelig
     (Gustav Peter Blom Fordum og Nu 16 1849)
større, herskapelig utstyrt kjøretøy med forspann (særlig med to eller flere hester)
SITATER
  • ekvipasjene [er] stadig usynlige bak plankegjerdet
     (Tor Ulven Avløsning 24 1993)
  • i 1980-årene tok Reiselivslaget tak i arrangementet og fikk tilbake ekvipasjene fra Sverige og bygdene rundt
     (Peter Butenschøn Byen 154 2009)
  • Alfred hekter fra skåkene og selve ekvipasjen, mens far løsner skumkjedet, munnbittet, neseremmen, skylappene og halestaget
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
idrett, særlig under konkurranse
 hest og rytter eller hest og kusk (betraktet som en enhet)
SITAT
  • Pål Normann Nilsen (20) utgjør sammen med hesten Cento en av landets fremste ekvipasjer innen sprangridning
     (Forsvarets Forum 1985/nr. 7/29)
spesialopplært hund og hundefører (betraktet som en enhet)
SITAT
  • Forsvaret deltok i helgen for første gang med en ekvipasje i NM for narkohunder
     (Forsvarets Forum 1998/nr. 18/22)
sjømilitærvesen, om eldre forhold, mest i bestemt form
 avdeling ved et sjøforsvars hovedstasjon med tilsynsansvar for skip i opplag
SITAT
  • tsaren [gjorde] ham til generaldirektør ved ekvipasjen
     (Trygve Width Eventyrlyst 147 1944)