Det Norske Akademis Ordbok

ekvipasje

ekvipasje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ekvipasjen, ekvipasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekvipasjen
ubestemt form flertall
ekvipasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekvipa:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk équipage, avledet av équiper, se ekvipere
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 utstyr (særlig i form av klær)
SITAT
  • en lieutenants equipage er vist ikke betydelig
     (Gustav Peter Blom Fordum og Nu 16 1849)
2 
større, herskapelig utstyrt kjøretøy med forspann (særlig med to eller flere hester)
SITATER
  • foran os kjørte en ølvogn og efter os rektors equipage
     (Severin Lieblein Bedre Mands Barn 238 1902)
  • ekvipasjene [er] stadig usynlige bak plankegjerdet
     (Tor Ulven Avløsning 24 1993)
  • i 1980-årene tok Reiselivslaget tak i arrangementet og fikk tilbake ekvipasjene fra Sverige og bygdene rundt
     (Peter Butenschøn Byen 154 2009)
  • Alfred hekter fra skåkene og selve ekvipasjen, mens far løsner skumkjedet, munnbittet, neseremmen, skylappene og halestaget
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
3 
idrett, særlig under konkurranse
 hest og rytter eller hest og kusk (betraktet som en enhet)
SITAT
  • Pål Normann Nilsen (20) utgjør sammen med hesten Cento en av landets fremste ekvipasjer innen sprangridning
     (Forsvarets Forum 1985/nr. 7/29)
4 
spesialopplært hund og hundefører (betraktet som en enhet)
SITAT
  • Forsvaret deltok i helgen for første gang med en ekvipasje i NM for narkohunder
     (Forsvarets Forum 1998/nr. 18/22)
5 
sjømilitærvesen, om eldre forhold, mest i bestemt form
 avdeling ved et sjøforsvars hovedstasjon med tilsynsansvar for skip i opplag
SITAT
  • tsaren [gjorde] ham til generaldirektør ved ekvipasjen
     (Trygve Width Eventyrlyst 147 1944)