Det Norske Akademis Ordbok

ekstremist

ekstremist 
substantiv
BØYNINGen; ekstremisten, ekstremister
UTTALE[ekstremi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig innlånt, jf. fransk extrémiste, engelsk extremist; se ekstrem og -ist
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av ytterliggående (politiske eller religiøse) oppfatninger og metoder, av ekstremisme
SITATER
  • to fanatiske ekstremister står bak den opprørsgruppe som kommer til å kjempe til siste blodsdråpe for å beholde Algerie fransk
     (Morgenbladet 1960/21/1/3)
  • politiske ekstremister. Helt på sidelinja i norsk politikk
     (Torgrim Eggen Hilal 165 1995)