Det Norske Akademis Ordbok

eksekutør

eksekutør 
substantiv
BØYNINGen; eksekutøren, eksekutører
UTTALE[eksəkutø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk exécuteur, av latin exsecutor, se eksekutor
BETYDNING OG BRUK
1 
den som utfører en bestemt handling
EKSEMPEL
  • eksekutøren av et straffespark
SITAT
  • kommer man ennå lenger sør, står eksekutørene kanskje den andre veien – hva vet jeg
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 34 1943)
     | om å late vannet offentlig
2 
utøvende kunstner (især musiker mht. instrument, stil, anledning)
 | jf. utøver
EKSEMPEL
  • en dyktig eksekutør av moderne orgelmusikk
SITATER
  • [brødrene] Myhre, en Øvre og en Schweder [var] ret gode executeure paa forskjellige instrumenter
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 61)
  • den samme eksekutør som spiller ujevnt og falsk paa det siste [instrument], kan av det første lokke en ren og smeltende tone
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 193 1923)
  • alle eksekutører skulle kunne forsyne en melodi med slike forsiringer
     (Børre Qvamme Musikk 71 1944)
  • eksekutøren er, som man sier «barnefødt» (i motsetning til dem som er født voksne) på Kampen, Sagene eller Vålerenga
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 79 1954)