eksekutor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksekutoren, eksekutorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksekutoren
ubestemt form flertall
eksekutorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksəku:´tor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
jus, om eldre forhold
offentlig tjenestemann eller myndighet som beslutter og
iverksetter en tvangsfullbyrdelse
2
jus
privatperson oppnevnt av en arvelater til å gjøre opp
vedkommendes dødsbo i skifterettens sted eller til å gjennomføre et
testaments bestemmelser (exsecutor testamenti)
; testamentfullbyrder