Det Norske Akademis Ordbok

utøver

utøver 
substantiv
BØYNINGen; utøveren, utøvere
UTTALE[u:`t-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av utøve med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som utøver, praktiserer idrett, yrke, kunst e.l.
 | jf. idrettsutøver
EKSEMPLER
  • fotball har mange utøvere
  • religionens utøvere
SITATER
  • idrettens utøvere
     (Tidens Tegn 1938/272/7/5)
  • legekunstens utøver
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 122–123 1970)
  • utøver av et fritt yrke
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • [betrakte] reklamedirektører og mediekonsulenter som utøvere av intellektuell virksomhet
     (Dag Solstad 3 essays 47 1997)
  • for mange år siden hadde utenlandske utøvere kommet til at det var en smal sak å pumpe litt ekstra blod inn i kroppen før løpsstart
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 243 2003)
1.1 
musikk
 person som fremfører musikk (til forskjell fra komponist og tekstforfatter)
 | jf. eksekutør
SITATER
  • skillet mellom forfatter og utøver
     (Håvard Rem Bob Dylan 90 1999)
  • evnen Ne-Yo har både som utøver og låtskriver
     (Adresseavisen 29.07.2017/27)
2 
person som utøver makt, innflytelse, press e.l.
SITAT
  • maktens utøvere
     (Nationen 1933/241/3/1)