Det Norske Akademis Ordbok

eksamen

eksamen 
substantiv
BØYNINGen; eksamenen, eksamener
UTTALE[eksa:´m(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin examen 'vekt, tungen på vektskålen, undersøkelse, prøve'
BETYDNING OG BRUK
1 
prøve av en persons kunnskaper, særlig ved avslutningen av skoleår eller kurs
; avgangsprøve
 | jf. examen artium
EKSEMPLER
  • muntlig, skriftlig eksamen
  • forberede seg til eksamen
  • avlegge, gå opp til eksamen
  • bestå eksamen, stryke til eksamen
SITATER
  • foreldet, med latinsk bøyning
     
    årlig afholdes examina
     (Edvard Grieg Artikler og taler 226)
  • han tar examen, får sig strax en stilling
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 37 1873)
  • høsten 1966 avla jeg eksamen i norsk grunnfag ved Universitetet i Bergen og fikk haud
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
2 
resultat av eksamen
EKSEMPEL
  • han har gode eksamener
SITAT
  • var jeg kanskje ikke verdig deres datter, til tross for mine eksamener
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)