eir substantiv BØYNINGet; eiret genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall eiret UTTALE[æir] ETYMOLOGI av norrønt eir; beslektet med irr BETYDNING OG BRUK dialektalt grønt belegg på kobber SITAT det er jo farlig å lade patroner. Man får eir på fingrene! (Norsk skyttertidende 1882/315)
