Det Norske Akademis Ordbok

eir

eir 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; eiret
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
eiret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æir]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt eir; beslektet med irr
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 grønt belegg på kobber
SITAT
  • det er jo farlig å lade patroner. Man får eir på fingrene!
     (Norsk skyttertidende 1882/315)