Det Norske Akademis Ordbok

"eiendomsretten til"

15 treff

  • eiertomt

    substantiv tomt man har eiendomsretten til til forskjell fra festetomt ...
  • eiendomsforbehold

    substantiv forbehold om at eiendomsretten til en solgt gjenstand ikke skal gå over til kjøperen før hele kjøpesummen er betalt ...
  • seterskog

    substantiv skog som hører til en seter ...
  • fallvilt

    substantiv forulykket (f.eks. påkjørt) vilt ...
  • appropriere

    verb tilegne seg (eiendom), skape, lage appropriasjon ...
  • tilhjemle

    verb skaffe (seg) hjemmel til ...
  • mønsterbeskyttelse

    substantiv lovbeskyttelse av eiendomsretten til en viss ytre form på et (industri)produkt ...
  • eiendomsrett

    substantiv altomfattende faktisk og juridisk råderett over et formuesgode til forskjell fra bruksrett ...
  • derelinkvere

    verb oppgi eiendomsretten til (noe) ved bevisst å etterlate det, la det ligge igjen jf. okkupere ...
  • skadefelle

    verb felle rovdyr (f.eks. gaupe, jerv, bjørn, ulv, kongeørn) som gjør skade (på bufe eller tamrein) ...
  • eieforhold

    substantiv forhold som gjelder eiendomsretten til noe, jf. eie, følelse av tilknytning og tilhørighet man kan kjenne overfor noe man eier jf. eierskap ...
  • styringsrett

    substantiv (ledelses) rett til å styre, administrere bedrift, kapital e.l., rett (som arbeidsgiver har) til å bestemme arbeidstagers arbeidsoppgaver og til å inngå og op...
  • hjemle

    verb ved skjøte (eller annet dokument) skaffe (kjøperen) bevis for eiendomsretten til (det som overdras), bekrefte (en skjønnsforretning), sikre (for en) jf. tilhjemle...
  • stykke

    verb dele, kløve i mindre stykker, deler ...
  • avstå

    verb avstå fragi avkall på (bruks- eller eiendomsretten til) ...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt