Det Norske Akademis Ordbok

eiendel

eiendel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`(ə)ndel]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til eie (substantiv), under innflytelse av eiendom; jf. norrønt eigudeill 'eiedel i jordegods'
BETYDNING OG BRUK
(rørlig) ting som man eier
; formuesgjenstand
 | jf. eiendom
EKSEMPLER
  • en personlig eiendel
  • mine private eiendeler
SITAT
  • jeg [etterlater] hele min formue og alle mine eiendeler til min datter Maria Irene Schjelderup
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
økonomi, i flertall
 
eiendeler
 aktivapost i de regnskapsmessige hovedgruppene omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd, varelager o.l.) og anleggsmidler (bl.a. bygninger, maskiner og andre driftsmidler)
; bruttoformue