Det Norske Akademis Ordbok

eiende

eiende 
adjektiv, adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av eie
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 som man eier
SITATER
  • at se sin eiende jords grøde gro og høstes
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 39)
  • her i ens egen eiende stue kan en naturlig gaa som en lyster
     (Gabriel Scott Kilden 72 1918)
  • dialektalt
     
    jomfru Jannike Grevle sad … i eiendes hus
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 99 1916)
UTTRYKK
bli eiendes
dialektalt
 komme til å eie
til eiendes
dialektalt
 til eiendom
adverb, forsterkende
 særlig
; inderlig
SITAT
  • dialektalt
     
    ikke var [reinene] så folkeven og eiendes vakre som hennes
     (Jens Hagerup Juvi 20 1928)