Det Norske Akademis Ordbok

egensindig

egensindig 
adjektiv
ETYMOLOGI
etter tysk eigensinnig; annet ledd sindig
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, om person
 som stridig holder fast ved sin mening, handlemåte e.l. og ikke lar seg påvirke av argumenter eller råd
; sta
; stivsinnet
SITATER
  • å, hvor du er egensindig!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 71 1883)
  • når bare den lille egensindige kan få sin vilje
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 81 1879)
  • den egensindige og kampglade Brahms
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 194 1948)
  • altfor sta og egensindig har jeg vært
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • hun var sterk og selvstendig til bortimot det egensindige
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
2 
som vitner om et egensindig sinnelag
EKSEMPEL
  • en egensindig opptreden
SITAT
  • [Aksel Sandemore hadde] altfor brå stemningsskifter, altfor egensindig livsførsel, altfor vanskelig sinn [til å kunne bli medlem av noe parti]
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)