Det Norske Akademis Ordbok

egenartet

egenartet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLegenartede
flertall
egenartede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av egen og en avledning av art
BETYDNING OG BRUK
litterært
 eiendommelig
; særpreget
SITATER
  • en tynd, fin pige, som rakte ham sin ungdom og sin egenartede skjønhed
     (Peter Egge Hjærtet 31 1907)
  • hun saa svært egenartet paa ham og hadde indianske og glinsende øine
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 80 1915)
  • all den brokete flitterstas formådde ikke å røve den egenartede skjønnhet i det kloke og dristige ansikt
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 88)
  • «Eline Surr, en litt egenartet dame i 40-års-alderen.» «Gammel røi, altså,» sa Kristian
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 103 1938)
  • en egenartet og klar sopran
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • måneskinnet ble reflektert på en egenartet måte
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)