Det Norske Akademis Ordbok

eftasverd

eftasverd 
substantiv
UTTALE[e`ftasvær], [e`ftasvæL]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt aptansverðr 'ettermiddagsmåltid'; om første ledd se efta; annet ledd verðr 'måltid, mat'; jf. dugurd og nattverd
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 ettermiddagsmat som tradisjonelt spises i 15–16-tiden
 | jf. eftersvelg, økt, non
SITATER
  • det er eftasvels tid
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 203)
  • hun blev ved at smøre lige tykt paa eftasvælgen til dem begge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 30)
  • [Stor-Ola] gjorde sig tilgode med eftasverden
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 218 1883)
  • tante Ra inviterer os smaapigerne til eftasvæl paa søndag
     (Jonas Lie Dyre Rein 18 1896)