Det Norske Akademis Ordbok

dugurd

dugurd 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dugurden, dugurder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dugurden
ubestemt form flertall
dugurder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`g:ur], [du:`gur]Uttale-veiledning
VARIANTERdagverd (skjult duggurd, dugul, daur, daure)
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt dagverðr, dǫgurðr 'dagmåltid'; første ledd dagr; se dag; annet ledd annet ledd verðr 'måltid, mat'; jf. arkaiserende, normalisert form dagverd; jf. også nattverd, eftasverd
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt eller arkaiserende
 formiddagsmåltid, vanligvis omkring kl. 10
 | til forskjell fra eftasverd, nattverd
EKSEMPEL
  • spise, ete dugurd
SITATER
  • [de] sov til langt udover dagen. Saa stod de op og spiste dagverd
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 1 14 1899)
  • mellom kl. 10 og 11 inntok folk det andre måltid, dagverd eller daur
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur II 187 1952)
  • åt så godt til dugurds, je
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)
  • det vanligste [i norrøn tid] var at man spiste to ganger: først dagverd eller dugurd og senere nattverd
     (Henry Notaker Ganens makt 41 1993)
  • snart var det dugurd med grøt og stekt flesk
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
mest dialektalt eller arkaiserende
 mat som spises ved formiddagsmåltidet, vanligvis omkring kl. 10
SITATER
  • fruen gik i ildhuset for at lage dugurd
     (Sigrid Undset Kransen 281 1920)
  • dere trænger ikke dugurd?
     (Sigrid Undset Husfrue 165 1921)
mest dialektalt
 tidspunkt for formiddagsmåltidet
SITAT
UTTRYKK
en dag til dugurds
 (grunnbetydning 'en dag (bare) til kl. 10')
en ganske kort tid