Det Norske Akademis Ordbok

dugurd

dugurd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dugurden, dugurder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dugurden
ubestemt form flertall
dugurder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`g:ur], [du:`gur]Uttale-veiledning
VARIANTERdagverd (skjult duggurd, dugul, daur, daure)
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt dagverðr, dǫgurðr 'dagmåltid'; første ledd dagr; se dag; annet ledd annet ledd verðr 'måltid, mat'; jf. arkaiserende, normalisert form dagverd; jf. også nattverd, eftasverd
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt eller arkaiserende
 formiddagsmåltid, vanligvis omkring kl. 10
 | til forskjell fra eftasverd, nattverd
EKSEMPEL
  • spise, ete dugurd
SITATER
  • [de] sov til langt udover dagen. Saa stod de op og spiste dagverd
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 1 14 1899)
  • mellom kl. 10 og 11 inntok folk det andre måltid, dagverd eller daur
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur II 187 1952)
  • åt så godt til dugurds, je
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)
  • det vanligste [i norrøn tid] var at man spiste to ganger: først dagverd eller dugurd og senere nattverd
     (Henry Notaker Ganens makt 41 1993)
  • snart var det dugurd med grøt og stekt flesk
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
2 
mest dialektalt eller arkaiserende
 mat som spises ved formiddagsmåltidet, vanligvis omkring kl. 10
SITATER
  • fruen gik i ildhuset for at lage dugurd
     (Sigrid Undset Kransen 281 1920)
  • dere trænger ikke dugurd?
     (Sigrid Undset Husfrue 165 1921)
3 
mest dialektalt
 tidspunkt for formiddagsmåltidet
SITAT
UTTRYKK
en dag til dugurds
 (grunnbetydning 'en dag (bare) til kl. 10')
en ganske kort tid