Det Norske Akademis Ordbok

døvhet

døvhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av døv med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være døv eller sterkt tunghørt
EKSEMPEL
  • døvheten hans har tiltatt med årene
SITATER
  • spøkefullt
     
    der slumret en Beethoven i [komponisten]. Han hadde allerede sikret sig døvheten
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 122 1925)
  • alle grader og arter av døvhet og tunghørthet
     (Døves tidsskrift 1975/nr. 1/3)
  • en akutt, fremprovosert døvhet rammet ham
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
2 
overført, sjelden
 ufølsomhet, uimottagelighet
 | jf. døve
SITAT
  • og så hjem igen i sløvhed, hjem til slæb og slid i døvhed
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 229)