Det Norske Akademis Ordbok

døvblitt

døvblitt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd døv; annet ledd perfektum partisipp av bli
BETYDNING OG BRUK
som har mistet hørselen etter innlæringen av et talespråk, særlig i voksen alder
 | til forskjell fra døvfødt
EKSEMPEL
  • substantivert
     
    kommunikasjonskurs for døvblitte
SITAT
  • [hun] er alenemor og døvblitt, det vil si at hun er blitt sterkt hørselshemmet i voksen alder
     (ba.no (Bergensavisen) 10.03.2002)