dønk
substantiv
BØYNINGen; dønken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dønken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[døŋk]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. dynk
BETYDNING OG BRUK
slang
tynner, løsemiddel brukt
til sniffing
SITAT
-
[de] finner ødeleggende trøst i en flaske dønk(Aftenposten 1995/11/23/3)