Det Norske Akademis Ordbok

døl

Likt stavede oppslagsord
døl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dølen, døler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dølen
ubestemt form flertall
døler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dal; i denne betydningen forkortet form av dølehest
BETYDNING OG BRUK
1 
person som bor i og/eller er fra et dalføre, ofte til forskjell fra folk i (de lavereliggende) flatbygdene
; dalboer
; dalbygg
; dalbu
SITATER
  • Dovre i sin døl er dragen nu tilthinge for sit nord
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 248)
  • moren maatte være streng mot Marte som smattet og slafset værre end en døl
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 60)
  • dølene var mottakelige for nye impulser. Usedvanlig mange bygdehåndverkere arbeidet i [Gudbrands]dalen
     (Aase Bay Sjøvold Norsk billedvev 72 1976)
  • sindige døler
     (Dag Solstad Roman 1987 73 1987)
  • spøkefullt
     
    jo, slike gutter det vil Sarons døler ha
     (Ole Paus Pauspoeten 96 2020)
     | i visen «Sommer i Sarons dal»
2 
mest muntlig
 dølehest
SITATER
  • skuet tok til med måling av eldre hopper både av fjording og døl
     (Harstad Tidende 30.05.1944/4)
  • ridehest, døl, til salgs
     (Raumnes 11.10.1986/4)
3 
som sisteledd i sammensatte innbyggerbetegnelser, oftest med tilknytning til stedsnavn som ender på -dal eller -dalen
EKSEMPEL
  • gudbrandsdøl, numedøl, setesdøl, østerdøl, lommedøl, kviknedøl