Det Norske Akademis Ordbok

dytting

dytting 
substantiv
UTTALE[dy`t:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til dytte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å dytte(s)
SITAT
  • det var dyttingen rundt dører og vinduer han var opptatt av. Ble den dårlig, så ble det trekkfullt hus
     (Reidar T. Larsen I gode og onde dager 45 1984)
2 
materiale som det er dyttet med (f.eks. mellom stokkene i et tømmerhus)
 | jf. dyttemateriale