dysse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dyssen, dysser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyssen
ubestemt form flertall
dysser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy`s:ə]
ETYMOLOGI
dansk form dysse, jf. norrønt dys 'steinrøys, gravrøys, liten gravhaug'
BETYDNING OG BRUK
arkeologi
gravkammer fra steinalderen som består av fire til fem
oppstående store steiner med en større stein til tak