Det Norske Akademis Ordbok

dyktiggjøring

dyktiggjøring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til gjøre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 det å dyktiggjøre
; kvalifiserende opplæring
; kvalifisering
SITAT
  • et program for dyktiggjøring av helsearbeidere i Sierra Leone til å utføre enkle og livreddende kirurgiske inngrep
     (Adresseavisen Pluss 01.10.2014)