Det Norske Akademis Ordbok

dyktiggjørelse

dyktiggjørelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til gjøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
SITATER
  • «Massenes dyktiggjørelse, ikke det enkelte individs». Slik formulerte [Arbeiderpartiets] idrettsideolog Rolf Hofmo det
     (Dagbladet 19.12.2008/43)
  • den dyktiggjørelse eller dydiggjørelse som er menneskets endelige jordiske mål
     (Knut Erik Tranøy Thomas av Aquino som moralfilosof 82 1957)