dydsvokter substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd dyd BETYDNING OG BRUK ironisk person som opptrer som moralens, sedelighetens vokter SITAT byens ny dyds-vogter (Bjørnstjerne Bjørnson Det flager i byen og paa havnen 212 1884)
