Det Norske Akademis Ordbok

dur

16 treff

  • dur

    substantiv durtoneart, jf. toneart, klangpreg som uttrykker livsglad, ubekymret (sinns)stemning til forskjell fra moll ...
  • dur

    substantiv durende (sterk og dyp, ensformig, vedholdende) lyd ...
  • A-dur

    substantiv toneart med a som grunntone og kryss for f, c og g ...
  • Ass-dur

    substantiv toneart med ass som grunntone og b for h, e, a og d ...
  • B-dur

    substantiv toneart med b som grunntone og med b for h og e ...
  • D-dur

    substantiv toneart med d som grunntone og med kryss for f og c ...
  • Ciss-dur

    substantiv toneart med ciss som grunntone og med kryss for f, c, g, d, a, e, h ...
  • E-dur

    substantiv toneart med e som grunntone og kryss for f, c, g og d ...
  • Ess-dur

    substantiv durtoneart med ess som grunntone og b for h, e og a ...
  • C-dur

    substantiv toneart med c som grunntone og uten fortegn ...
  • Dess-dur

    substantiv toneart med dess som grunntone og b for h, e, a, d og g ...
  • F-dur

    substantiv toneart med f som grunntone og b for h ...
  • Gess-dur

    substantiv toneart med gess som grunntone og b for h, e, a, d, g og c ...
  • G-dur

    substantiv toneart med g som grunntone og kryss for f ...
  • Fiss-dur

    substantiv toneart med fiss som grunntone og kryss for f, c, g, d, a og e ...
  • H-dur

    substantiv toneart med h som grunntone og kryss for f, c, g, d og a ...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt