dure
verb
MODERAT BOKMÅLdurte / duret, durt / duret, during 
preteritum
durte / duret
perfektum partisipp
durt / duret
verbalsubstantiv
during
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:`rə]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1
gi en sterk og dyp (drønnende, brummende) enstonig, vedholdende
lyd
SITATER
-
han [satt] og læste med begge fingrene i ørene, saa det durede
-
han spiller ogsaa piano saa det «durer»(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 98)
-
[elven] durte tungt
-
en kariol duret paa veien nede ved stranden
-
bjørkeveden brændte durende i den svære, gammeldagse Bærumsovn
-
saa durte det nede i veien. Kirkefolket kom(Johan Bojer Samlede verker I 53)
-
barna fikk nervøse rykninger av den actionfylte tegnefilmen som hadde duret og gått på flatskjermen(Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 226 2009)
1.1
drive på (særlig snakke) uten hensyn eller omtanke
EKSEMPEL
-
han durer i vei om seg og sitt
SITATER
-
med «Ranger'n» som første og meg som a'en ble det en praktfull duo, og vi dura i vei
-
vi hadde Gamle Hellas i første time. Han durte i med fortellingene sine, znakkznakkznakk(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2
bevege seg hurtig eller målrettet (ev. ledsaget av enstonig
lyd)
SITATER
-
den ene kjærren efter den anden duret bort i en støvsky
-
de satte i gang litt før ni, i brennende sol. Spadde jord og lempet stein, durte av gårde med det ene trillebårlasset etter det andre
-
jf.hvem som helst måtte da kunne ta en symaskin og dure sammen ti bleier og ti skjorter og ti bukser til en liten unge!
3
muntlig, sjelden
feste
; rangle
; ture
SITAT
-
jeg hadde duret noe aldeles fortrinlig i det siste