dupp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; duppen, dupper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duppen
ubestemt form flertall
dupper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dup:]
ETYMOLOGI
til duppe
BETYDNING OG BRUK
lett, lite flytelegeme på fiskesnøre (som dukker under når fisken napper)
; dobbe
SITATER
-
vi [sitter på bryggekanten] og stirrer, hver paa sin dup, den røde og blaa hypnotiserende lille flyter(Morgenbladet 1929/297/7/1)
-
duppen blir liggende og vugge i den blinkende vannflaten
-
Sindre fikk låne en bambusstang av onkelen sin. Snøre, dupp og krok fulgte også med(Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
-
en lang meitestang av bambus og en enda lengre, egenprodusert, av rogn, får hver sin dupp og to meter fortom(Lars Elling Fyrstene av Finntjern 170 2022)
UTTRYKK