Det Norske Akademis Ordbok

sørpe

Likt stavede oppslagsord
sørpe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sørpen / sørpa
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sørpen / sørpa
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`rpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sorp 'avfall, søppel'
BETYDNING OG BRUK
1 
smeltende, gjennomvåt snø
; snøslaps
 | jf. issørpe
SITATER
  • [elven] drev med graahvid sørpe af den tidligere ovenfor i dalføret faldne sne
     (Jonas Lie Dyre Rein 232 1896)
  • skuden mistede farten i sørpen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 391 1903)
  • dialektalt
     
    høgst dag var snemassene en eneste sørp
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 12 1919)
  • sluddet som tynget i svulmende puter på grantrærne ved holdeplassen, men ble vispet til sørpe i kjørebanen
     (Tor Ulven Nei, ikke det 121 1990)
  • vinters tid gikk han ofte med bare føtter i sne og sørpe
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 27 2003)
  • [det var] bare sørpe igjen av snøen
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • bilen [kjørte] oppover gaten. Sørpa skvatt til alle kanter
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
1.1 
gjørme
; søle
SITAT
  • i gaderne var der et søl og en sørpe uden lige
     (Olav Theodor Madsen Under kundskabens træ 245 1897)
2 
masse, suppe av noe
SITATER
  • [en] sørpe av haggel
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 43 1876)
  • [barnet blir født] sammen med morkaken og en sørpe av blod og hinner og slim
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 100 2001)
2.1 
landbruk
 bløtfôr (til kuer)
; drevje
2.2 
muntlig, sjelden
 sats til hjemmebrent