Det Norske Akademis Ordbok

dupere

dupere 
verb
MODERAT BOKMÅLduperte, dupert, dupering
preteritum
duperte
perfektum partisipp
dupert
verbalsubstantiv
dupering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dupe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk duper 'narre'
BETYDNING OG BRUK
imponere
; blende
; bløffe
EKSEMPEL
  • han duperte alle med sin selvsikkerhet
SITATER
  • han hadde latt sig dupere av disse øines kjærlige ømhet
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 188 1929)
  • jeg lar mig ikke dupere. Jeg har selv bedraget saa meget, saa jeg … kjender alle metoderne og knepene!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 63)
  • du maa ikke indbilde dig, at jeg, som kjender dig saa godt, lader mig dupere af sligt
     (Alexander L. Kielland Fortuna 52 1884)
  • det var enkelte som ikke lot seg dupere [av falskneriet]
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 83 1942)
  • ikke minst kunne kvinnen forsøke å dupere mannen ved å ta på seg underlige plagg
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)