duopolist substantiv BØYNINGen; duopolisten, duopolister genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall duopolisten ubestemt form flertall duopolister ETYMOLOGI innlånt, jf. engelsk duopolist; se duopol og -ist BETYDNING OG BRUK økonomi en av to dominerende aktører i et duopol SITAT duopolistene SAS og Braathens (Dagens Næringsliv 01.04.1997/6)
