Det Norske Akademis Ordbok

duopolist

duopolist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; duopolisten, duopolister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duopolisten
ubestemt form flertall
duopolister
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk duopolist; se duopol og -ist
BETYDNING OG BRUK
økonomi
 en av to dominerende aktører i et duopol
SITAT
  • duopolistene SAS og Braathens
     (Dagens Næringsliv 01.04.1997/6)