Det Norske Akademis Ordbok

duopol

duopol 
substantiv
BØYNINGet; duopolet, duopoler
UTTALE[duopo:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av latin duo 'to'; se duo, og en avledning av gresk polein 'selge', etter mønster av monopol; jf. engelsk duopoly, tysk Duopol
BETYDNING OG BRUK
økonomi
 markedssituasjon hvor det er to dominerende aktører som tilbyr samme vare(r)
 | jf. monopol, oligopol
SITATER
  • i bransjen snakker man om et duopol - altså at to aktører alene - styrer bredbåndsnettet fra Helgeland til Kirkenes
     (Avisa Nordland 23.12.2013/2)
  • et flertall av ekspertene tviler på at [Konkurranse]tilsynet godtar et duopol i det 150 milliarder kroner store dagligvaremarkedet
     (dagbladet.no 05.01.2014)