Det Norske Akademis Ordbok

dult

dult 
substantiv
BØYNINGen; dulten, dulter
ETYMOLOGI
til dulte; i denne betydningen etter engelsk nugde; jf. dulte
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 (lite, vennskapelig) puff, skump, dytt (som påminnelse, for å gjøre oppmerksom e.l.)
EKSEMPEL
  • gi noen en dult i siden
SITATER
  • han [syntes] at han trygt kunde give hende en dult til tak for sidst
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 288 1879)
  • Guri blir flirfull av den dulten hans
     (Ragnhild Magerøy Forbannet kvinne 79 1958)
  • med små, hviskende ord og nesten umerkelige dult gjorde hun ham oppmerksom på farer som truet
     (Odd Selmer Og verden var som ny 201 1992)
  • han flirte og ga meg en dult i sia
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
  • Sari ga meg en svak dult i ryggen
     (Iben Akerlie Lars er lol 6 2016)
1.1 
overført
 lett, mild oppfordring, oppmuntring
SITATER
  • de påviser at han bør ha Olavs-ordenen av den og den klasse. Og for sikkerhets skyld gir man ordensrådet en dult
     (Morgenbladet 1931/97/7/3)
  • en dult kan være en effektiv måte å korrigere kolleger på
     (Dagens Næringsliv 29.07.2013/3)
2 
sjelden
 (liten) bulk
SITAT