dovning
substantiv
BØYNINGen; dovningen, dovninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dovningen
ubestemt form flertall
dovninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`vniŋ]
ETYMOLOGI
samme ord som dugning
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, især om eldre forhold
EKSEMPEL
-
gjøre dovning
SITAT
-
naar Marthina kom helt til kræfter kunde hun sy sin del ved en dovning i salen her i huset
2
dialektalt
sammenkomst for å gjøre dugnad
; dugnadsfolk