dugende
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:`gənə]
VARIANTERdugendes, dugandes
ETYMOLOGI
presens partisipp av duge
BETYDNING OG BRUK
muntlig
dugelig
; dyktig
SITATER
-
en dugendes kar er alene den som kan sitt arbeid fullgodt, og bruker sine kunnskaper og evner til å gi det beste han kan
-
det gjaldt å finne ei dugende jente
-
«Har du peiling på en dugandes revisor?» sa jeg(Kyrre Andreassen Svendsens catering 125 2007)
-
[han var] en dugende koppersmed(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
-
det er så lett for oss foreldre å tenke: ‘Hva kan jeg gjøre for at barna mine skal ha det så behagelig som mulig?’ Men barna har faktisk mer nytte av at vi tenker: ‘Hva skal til for at barnet mitt blir et dugandes menneske?(Maja Lunde Skjerm barna 130 2024)| i sitat av psykolog Line Marie Warholm