Det Norske Akademis Ordbok

dublé

dublé 
substantiv
BØYNINGen; dubleen, dubleer
UTTALE[duble:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk doublé, substantivert perfektum partisipp av doubler; se dublere
BETYDNING OG BRUK
1 
jakt
 det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene raskt etter hverandre
 | jf. dublere
SITAT
  • en doublé paa flyvende fugl stod for ham som en overnaturlig præstation
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 252 1904)
2 
biljard
 støt hvor kulen senkes ved først å bli sendt innom vantet
 | jf. dublere
3 
metall som er overtrukket med et (tynt) lag finere metall, særlig med gull
 | jf. dublere
SITAT
  • [de] fiklet [distré] med gullur i dublé og perlekjeder
     (Karin Sveen Klassereise 233 2000)