dualitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dualiteten, dualiteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dualiteten
ubestemt form flertall
dualiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dualite:´t]
BETYDNING OG BRUK
litterært
; dobbelthet
SITAT
-
beskuelsen av skøyteløp handler om å se, om kanskje å forenes med det sette og i samme øyeblikk å kjenne opphevelsen av alle dualiteter og splittelser