Det Norske Akademis Ordbok

dualist

dualist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dualisten, dualister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dualisten
ubestemt form flertall
dualister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[duali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk dualist, fransk dualiste, tysk Dualist; se dualisme og -ist
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 tilhenger av dualismen
SITATER
  • Descartes er en utpreget dualist i synet på forholdet mellom kropp og sjel
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 317 1994)
  • [i diktet møter vi] en dualist – en som insisterer på at kropp og sjel er to atskilte sider ved mennesker, to egenskaper som ikke kan danne en enhet, være to sider av samme sak
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 131 2019)