Det Norske Akademis Ordbok

stev

stev 
substantiv
BØYNINGet; stevet, stev
UTTALE[ste:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stef, grunnbetydning 'fastsatt tid' deretter 'vers som vender tilbake med bestemt(e) mellomrom'; jf. stevne
BETYDNING OG BRUK
1 
metrikk, litteraturvitenskap
 vers, omkved (som med faste mellomrom vender tilbake) i skaldedikt
2 
metrikk, litteraturvitenskap, folkloristikk
2.1 
i folkevise
 omkved, refreng som enten synges i sin helhet etter hver strofe eller er delt i to, slik at den ene halvdelen synges midt i strofen (innstev), og den andre til slutt (etterstev)
SITAT
  • de dansende nynnet den nylærte tonen og stemte ind i stevet
     (Sigrid Undset Kransen 161 1920)
2.2 
enkelt strofe med fire vers, mest av lyrisk eller satirisk innhold, ofte improvisert og sunget i stevkamp
 | jf. gammelstev, nystev
SITATER
  • stevet er et firelinjet lidet digt, i hvilken ene strofe hele tanken sammentrænges
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 129)
  • [du] sang både stev og lok
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 110)
  • de fant ikke paa nye stev, men brugte de gamle de hadde lært
     (Hans E. Kinck Hugormen 59 1898)