Det Norske Akademis Ordbok

dryppert

dryppert 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; drypperten, drypperter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drypperten
ubestemt form flertall
drypperter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dry´p:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form dryppert, om dannelse av nedertysk drüpper; jf. dryppe og suffikset -ert; betegnelsen viser til at sykdommen medfører utsondring av materie fra urinrøret
BETYDNING OG BRUK
medisin
 gonoré
SITATER
  • De kan … være temmelig sikker på at De kommer hjem med syfilis eller dryppert etter et eventyr i Pireus
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 82 1972)
  • gonoré, en vanlig dryppert, var jo ikke til å kurere lenger, uansett hvor mye antibiotika de sprøytet inn
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 164 1974)
  • Sverre tenkte på sytti- og åttiåras evinnelige drypperter og trakk på skuldrene
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 174 1997)