Det Norske Akademis Ordbok

gonoré

gonoré 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gonoreen, gonoreer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gonoreen
ubestemt form flertall
gonoreer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gonore:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk gonórrhoi 'sæduttømmelse'; utfloden som ofte følger med sykdommen, ble før trodd å være sæd
BETYDNING OG BRUK
medisin
 seksuelt overført sykdom med betennelse i kjønnsorganenes slimhinner (ofte med gulhvit utflod fra penis), forårsaket av gonokokker
SITATER
  • hun har gitt ham en gonoré, uten at han vet det lenger
     (Gunnar Bull Gundersen Fortellinger fra et rastløst liv 27 1974)
  • gonoré, en vanlig dryppert, var jo ikke til å kurere lenger
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 164 1974)
  • [sjømannen] pådrar seg gonorré allerede i Rotterdam og blir sendt hjem på penicillinkur
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 160 1985)
  • [Ragnhild] fikk clamydia og gonoré og gud vet hva når han kom hjem fra turné
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 138 1997)