druse
verb
MODERAT BOKMÅLdruste, drust, drusing 
preteritum
druste
perfektum partisipp
drust
verbalsubstantiv
drusing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dru:`sə]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med drysse, eventuelt påvirket av nedertysk drusen, drusken 'falle ned med larm,
styre, jf. nederlandsk' aandruisen 'støte heftig mot'falde ned med larm,
styrte (sml. Nhl druska slaa saa det suser), ?fris. drus larm, susen,
holl. aandruisen st?te heftig mot.
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
styrte, storme frem
SITAT
-
just i det kom Sjur drusende
UTTRYKK
druse på
drive kraftig på
; storme på
-
det druste paa med havgul indover fjorden
-
jeg bare druser på og hvelver opp kilovis med grus og småstein [med spaden](Jon Refsdal Moe Rant 1 117 2017)
2
dialektalt
la falle
; kaste
; strø
SITAT
-
de druset blomster efter Ole [Bull] og Bjørnestjerne
3
dialektalt
slå, kaste, sparke hardt
; smelle
EKSEMPLER
-
druse til noen
-
druse ballen i mål
SITATER
-
Steffen Iversen druste ballen i tverrliggeren fra straffemerket(vg.no 09.08.2009)
-
jeg så ingenting, bannet og steikte, og druste kneet borti kanten av nattbordet så det smalt(Bergens Tidende 16.08.2013/80)