Det Norske Akademis Ordbok

raute

raute 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrautet, rautet, rauting
preteritum
rautet
perfektum partisipp
rautet
verbalsubstantiv
rauting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræu`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rauta
BETYDNING OG BRUK
særlig om storfe
 gi fra seg dyp, kraftig lyd (til varsling og lokking)
; brøle
SITATER
  • fæet rauter på båsen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 61)
  • [hvalrossene] stod på ende i vandet, brølte og rauted, så luften skalv
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 173 1897)
  • opover jordet snudde [kua] sig et par ganger og rautet
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 108 1929)
  • et stykke unna ligger en bondegård med kuer som går ute på en grønn eng og rauter og slipper våte kuruker
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • oksene buret og rautet fornærmet og sint ved tørsten som økte med vannet de svelget
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)